21. sep. 2012

Min fødselhistorie

Det hele startet 2 desember 2011.
Jeg hadde blitt sendt hjem fra sykehuset tiligt 2 desember og skulle komme tilbake dagen etterpå med en vannprøve.Det vill si tisseprøve hvis dere ikke viste hva det var.
 Samme kvelden satt jeg hjemme sammen med barnefaren,mamma,stefar og mormor da jeg fikk plutselig veldig vondt i magen.Jeg klarte ikke å gå på do så jeg trodde jeg hadde forstoppelse,men det var liksom ikke så vondt men var irriterende for jeg ville på do.Mormoren min sa til meg at hun trodde noe var på gang men jeg tenktet å tro at det var sant.
Senere på kvelden gikk jeg og barnefaren å la oss å jeg klarte ikke å få sove fordi jeg var så vond i magen å trodde selvfølgelig at jeg hadde forstoppelse slik at jeg fikk så masse gass i magen å var sikker på at det var en fis så måtte ut,Så jeg strøk meg selv på magen hele natten og klarte verken å gjøre noe annet på do enn å tisse! Jeg tenkte ikke at noe var på gang heller for jeg var bare i uke 33.

3.Desember 2011:
Jeg reiste alene til sykehuset og hadde pakket baggen min til meg selv med bare mine klær for jeg var sikker på at de skulle finne noe protein i vannprøven å at jeg måtte overnatte der tenkte ikke at fødselen kom til å starte.

Så jeg ankom sykehuset klokken 08.30 leverte vannprøven å satt meg på en stol i gangen med mobilen og et kryssord foran meg,jeg satte ute i gangen til klokken var rundt halv 12 for da var det ledig seng til meg på et rom.Så spiste jeg lunsjen og alt var helt fint,fortalte til hun ene på sykehuset at jeg hadde hatt vondt i magen å da ga hun meg noe sukkervann som hun sa kunne hjelpe,jeg klarte å drikke det opp å la meg til å sove når klokken var rundt 12.Etter nesten 1 og halv time måtte jeg sykt på do så jeg gikk helt fint på do.Følte jeg tisset nokså lenge å tenkte at det kanskje var bare fordi jeg hadde drukket utrolig masse,mens jeg satt på do fikk jeg vondt i ryggen og måtte holde meg litt i stangen som var på siden av toalettet.Tilslutt klarte jeg å reise meg og komme meg inn i senga igjen.

Jeg la meg ned igjen å når klokka var rundt 14:10 da begynte jeg å verke noe sykt ved mage.Denne gangen var det anderledes verk,Jeg la meg for å sove igjen å etter en stund våknet jeg igjen med smerter,var nå felt som jeg hadde mageproblemer i dag da tenkte jeg,sikker på grunn av maten jeg hadde spist dagen før,la meg igjen med smerter til å sove,våknet igjen å da gikk det opp for meg at det kanskje var fødsel på gang,Jeg tok på mobilen på sånn teller å se hvor mange minutt jeg fikk sove før jeg fikk smerter.Det gikk 7 minutt!

Etter jeg merket at det kom hver 7ende minutt så ringte jeg på jordmoren(det var en ny som kom for hun andre hatt gått av vakta si) å sa jeg trodde at jeg hadde rier.Jeg fikk en varm klut til å ha på magen,den hjalp litt men ikke stort.Riene kom å gikk hver 7ende minutt i 1 time og tilslutt var det søren bare hver 4 minutt.jeg banna og steika der jeg lå i senga følte jeg aldri fikk pause av denne smerten!Etter en rie ville jordmoren se på meg og jeg fikk da vite at jeg hadde faktisk 4 cm åpning! Det var rundt 16.10 tiden.Da var det full rulle.Hun la alle klærne mine,skoene og sekken oppå sengen og så var det inn i heisen.

Jeg ble trillet fort ned fra 7ende etasje til 3 etasje.jeg fikk 2 sprøyter i hendene,en i hver.akkurat der jeg synes det er vondt, innimellom hadde jeg de sterke smertene så prøvde så godt som mulig å holde meg fra å banne eller virkelig si noen stygge ting!Det kom en del damer og menn ut å inn fra rommet der jeg lå, hun ene damen fra labben skulle ta en blodprøve så det ble masse på en gang.

Jormoren satt på musikk fordi hun tenkte at det kanskje ville roe meg ned å la meg tenke på noe annet.Musikken roet meg ikke ned så det endte med at jeg spurte om hun kunne skru ned for jeg ble mer stressa av sangene.Riene kom enda og det gjorde så vondt.Jeg fikk ringe barnefaren og mamma-en min mens jeg da snakket med mamma i tlf bannet jeg fordi det kom en syk rie akkuratt da så jeg måtte bare legge på med en gang,hun skulle gjøre alt hun kunne for å komme på sykehuset så fort hun kunne.Det var barnefaren som kom frem først etter 30 minutt fordi jeg hadde sendt melding til han tiligere å sagt at jeg hadde vondt å små rier.

De fant fram ultra-en og fikk da se at gutten lå i seteleie.Så kom legen kom inn å sa at det ble keisersnitt fordi jeg var bare i uke 33+6 å det var mindre sjanse at barne ikke døde å ikke stresset så masse.Barnefaren fikk grønne klær for han skulle bli med inn.

 Keisersnittet/Fødselen:
Jeg ble trillet inn til opperasjons salen så fikk barnefaren beskjed om å vente i et annet rom.Fordi han fikk ikke bli med når jeg skulle ta sprøyta i ryggen, jeg ble vertfall trillet inn på opperasjonsalen og måtte selv løfte meg over på den andre harde «plata»Å i det jeg skulle over så fikk jeg rie så de dytta meg over.Da var det like før jeg ba dem om å skjerpe seg da var jeg virkelig sint!

Så sa legen at jeg skulle legge meg på siden og late som jeg var en katt å lage slik rygg som de har når de blir sure/freser,men det fikk jeg ikke til i det hele jeg prøvde og prøvde men fikk det ikke til! Så sa legen at jeg skulle få en Spinal i ryggen(sprøyte) han sa at det kom til å boble litt å jeg tenkte at det sikker ikke gjorde vondt i det hele,men fy søren så vondt det var så vondt at jeg hylte, JA jeg hylte! 

Det var smerte,var jo enda verre enn riene for min del syntes jeg.Å da så legen på hun andre jormoren og da sa hun « gi henne full NARKOSE».Ikke vet jeg men tåler ikke legen at jeg hyler? Er jo helt normal å hyle.Dette med full narkose syntes jeg var feil gjort av dem,syntes heller de kunne prøvd deg flerne ganger med sprøyta selvom jeg hylte så mens jeg fikk den i hånden min tok han slik pustemaske over meg og så begynte hun ene damen å fikle med slik «håndkle» over meg,Så selvfølgelig har jeg en tå jeg synes er ganske så vond så den klarte hun selvfølgelig å komme borti HARDT! 

Så jeg banna å skreik i pustemaska mens jeg gråt.jeg var syykt forbanna! Så sovnet jeg av at jeg hylte sånn inni maska å pustet det veldig godt inn da.Så barnefaren fikk aldri komme inn i opperasjonsalen rett og slett på grunn av jeg sov 

Nikolai blir født :
 Klokken 17.50 kom lille Nikolai til verden 1920 gram,43 cm lang og 31 cm rundt hodet.
Mamma og pappas lille mirakel <3

Jeg våknet opp 18.40 på en gang der ble jeg spurt om jeg ville at barnefaren og mamma-en min skulle komme bort å jeg sa JA uten tvil.Husker barnefaren virket stolt og sa an tisset med en gang de hadde komt inn på det andre rommet med han.De hadde vist stresset med å få hodet hans ut av meg så tok det 5 minutt før han pustet ordentlig(hvis jeg ikke husker feil)

Etter barnefaren og mamma-en min hadde gått spurte jeg ei dame om jeg kunne få se gutten min,å det fikk jeg lov til.Hun trillet meg bort til et rom å sa til en dame at hun skulle bare følge meg opp til gutten min.Så husker jeg at vi rundet et hjørne og etter det husker jeg ikke mer,sluknet sikkert. :(

Eneste er at jeg husker er at jeg så vidt klarte å gå etter Keisersnitte så satt i rullestol når jeg skulle ned til han i 3 etasje.Det varte vell 1-2 uke før jeg gikk uten å ha vondt i stinga.Var veldig vanskelig å gå på toalettet uten at det gjorde vondt.Jeg var også veldig ofte nede hos Nikolai og sov faktisk nede med han på fanger fordi jeg var så redd for han.Han hadde puste problemer derfor var jeg redd at han skulle glemme å puste.
Selvom jeg hadde masse smerte så var det så verdt det! Nikolai er det beste som har hendt meg og jeg angrer ikke at jeg valgte å beholde denne fantastiske gutten!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar